Den vanligste feilen er å bruke nesten all planleggingstid på bildet. Kameraet er synlig, det er enkelt å snakke om, og det ser imponerende ut på bordet. Lyden får et par minutter på slutten av dagen før arrangementet. Resultatet kjenner de fleste igjen: seerne tilgir et litt flatt bilde, men de forlater sendingen når de ikke hører hva som sies.
I kurset snur vi rekkefølgen. Du begynner med å avklare hvem som skal snakke, hvor de står eller sitter, og hva slags mikrofon som passer til hver situasjon. Først etter det velger du kameravinkler. Lyden bestemmer hvor talerne kan bevege seg, og dermed hva kameraet har å følge.
Ingrid Haugen, som underviser i lyd, sier gjerne at en seer lytter etter ordene og ser etter ansiktet. Mister de ordene, hjelper ikke et vakkert bilde. Sett av tid til lyd i produksjonsplanen din, helst en egen blokk med navn og ansvarlig, ikke en linje som kommer til slutt.
Prøv å ha en reserveplan for hver mikrofon du bruker. Det trenger ikke være dyrt, men det må ligge klart og være testet i lokalet.
- Planlegg lyd før bilde
- Sett av en egen blokk til lydprøve
- Ha en reservemikrofon klar og testet
Kameravinkler som ikke gir mening for seeren
Mange plasserer kameraene der det er plass, ikke der de gjør nytte. Et kamera helt bak i salen gir et fjernt bilde av en taler som ser ut som en liten figur bak en talerstol. Et kamera på siden gir profil og dårlig kontakt med seerne. Seeren sitter alene foran en skjerm og vil føle at taleren snakker til dem.
Start med spørsmålet: hva skal seeren se hele tiden, og hva er det bare ønskelig å se av og til? For en enkel konferanse holder det ofte med ett hovedbilde av taleren og ett vidt bilde av scenen. Et tredje kamera mot salen kan brukes sparsomt, for eksempel ved spørsmål fra publikum.
Henrik Solberg viser i kurset hvordan du tegner en enkel plantegning over lokalet og markerer synslinjer før du bestemmer noe. Det tar ti minutter og sparer deg for flytting av stativ under sending. Husk også at et kamera i midtgangen kan stå i veien for publikum og brannvei, så avklar plasseringen med lokalets driftsansvarlige.
Når du har bestemt vinklene, skriv dem ned med navn, slik at alle på teamet snakker om det samme kameraet.
- Tegn plantegning med synslinjer
- Gi hvert kamera et navn og en oppgave
- Sjekk at stativene ikke blokkerer ferdsel
Ved panelsamtaler er fristelsen stor til å gi alle sin egen mikrofon og la alle stå åpne. Det høres trygt ut, men gir i praksis en lyd der hver mikrofon plukker opp de andres stemmer med liten forsinkelse. Det låter hult, og det blir ofte tilbakekobling fra salens høyttalere.
Løsningen er å mikse aktivt: skru opp mikrofonen til den som snakker, og ned for de andre. Det krever at du følger samtalen og kjenner rekkefølgen. Derfor trener vi på å lese en programplan og forutse hvem som snakker neste gang, i stedet for å reagere når lyden allerede er gått galt.
Plasser mikrofonene riktig også. En mikrofon som sitter for langt fra munnen, tvinger deg til å skru opp forsterkningen, og da følger romlyd og papirbrus med. To til tre fingerbredder fra munnen er et godt utgangspunkt for hodesett og klemmemikrofon, men test alltid med den aktuelle personen, for stemmer og vaner er ulike.
Be panelet om å la mikrofonen ligge i ro på bordet. Banking i bordet og dra i kabler hører seerne tydeligere enn salen gjør.
- Mikse aktivt, ikke la alt stå åpent
- Test mikrofonavstand med hver person
- Be panelet unngå å flytte på mikrofoner
Lydprøven blir hoppet over eller gjort for tidlig
En lydprøve med tom sal er ikke det samme som en lydprøve med publikum. Folk absorberer lyd, og et rom som ga ekko om morgenen kan være helt greit når stolene er fylt. Samtidig er en prøve gjort kvelden før lite verdt hvis noen rører utstyret om natten eller nettverket endres.
Planlegg en prøve så nær åpningen som mulig, helst med de faktiske talerne og med det faktiske utstyret. Be hver taler lese noen setninger fra sitt eget manus, ikke bare telle til ti. Da hører du hvordan stemmen deres faktisk låter, og om de beveger hodet mye mens de snakker.
Lytt til sendingen i hodetelefoner som en seer ville gjort, ikke bare til lyden i rommet. Er du i salen, hører du noe annet enn dem som sitter hjemme. Be en kollega se sendingen på en annen enhet og si fra om noe høres rart ut. Ofte oppdager en utenforstående ting du selv har blitt blind for.
Skriv ned innstillingene når lyden fungerer, så kan du gjenopprette dem raskt hvis noe skjer midt i programmet.
- Gjør prøven nær åpningen
- La talerne lese eget manus
- Lytt i hodetelefoner og be en kollega sjekke
Ingen plan for hva som går galt
Utstyr svikter av og til, og det er ikke noe du kan unngå helt. Feilen er å ikke ha tenkt gjennom hva du gjør når det skjer. Batteriet i en mikrofon dør, en kabel løsner, eller et kamera mister bildet. Uten en plan går sekundene mens du leter etter det du trenger.
Lag en enkel liste over de fem mest sannsynlige bruddene og skriv ved siden av hver hva du gjør først. For eksempel: bytt til reservemikrofon, bytt til det vide bildet, be moderator om å bygge bro med en kort kommentar. Det viktigste er at alle på teamet vet hvem som gjør hva uten å spørre.
Hold nytt batteri og ekstra kabler samlet på ett sted, merket og lett tilgjengelig. Under sending er det ingen som har tid til å lete i en veske. Gi også teamet ett kort signal for «problem», slik at du slipper å snakke høyt i et rom der mikrofonene står åpne.
Etter arrangementet bør du notere hva som faktisk gikk galt og legge det inn i listen til neste gang. Slik blir planen bedre for hver sending.
- Skriv ned de fem mest sannsynlige feilene
- Samle reservebatterier og kabler på ett sted
- Avtal et stille signal for problemer
Små vaner som gjør planleggingen enklere
Det som skiller en rolig produksjon fra en stresset, er sjelden dyrt utstyr. Det er vaner. Kom tidlig, la tiden til oppsett være romslig, og ikke bygg om noe i siste liten. Hver endring etter lydprøven er en ny kilde til feil, så bestem deg for et tidspunkt der oppsettet er låst.
Bruk en sjekkliste, og la den være lik fra arrangement til arrangement. Når du har gjort det samme mange ganger, oppdager du raskt hva som er annerledes denne gangen. Det er der feilene pleier å oppstå.
Snakk med talerne på forhånd om hva de kan forvente: hvor de skal stå, hvilken mikrofon de får, og at de ikke trenger å tenke på kameraet. En taler som er trygg, snakker jevnere og er lettere å mikse. Det er en av de enkleste måtene å bedre lyden på uten å røre utstyret.
I kurset bygger du din egen sjekkliste gjennom øvelser, slik at den passer organisasjonen din og lokalene dere vanligvis bruker.
- Lås oppsettet før lydprøven
- Bruk samme sjekkliste hver gang
- Informer talerne på forhånd
